Toril

Cochabamba er en by. Det visste du kanskje. Dersom ikke, bør du vurdere å sjekke litt info. Litt mer tvilsomt er det at du finner info om Toril på Wikipedia - derfor gir vi deg herved enda en grunn til å lese bloggen vår.

Vi skal ikke bruke hele denne posten til å fortelle alt som Toril har gjort, det kan dere heller lese om på hennes egen blogg. Men vi har litt lyst å fortelle kort om hennes prosjekt. Ettersom skolen er krevende for de fleste her i landet, og man må stå på eksamen hvert år fra man er bitteliten for å kunne få passere til neste klassetrinn, blir de som står med litt mindre tilgang på ressurser enn andre ekstra synlige her. Og det er disse Toril har satt seg som mål å hjelpe. I øyeblikket har hun senteret sitt åpent to dager i uken, og flere leksehjelper i sving. På den måten får hun både gitt arbeid til de lokale, og læringshjelp til ungene i området.

I dag tok vi turen med ungene våre for å leke med sauene, og teste ut alt det andre hun hadde gjemt på kjøkkenet sitt. Siden Toril er tidligere leksehjelp på barnehjemmet, var ikke kjemien med de små noe problem - og i tillegg vet hun å få opp humøret med is og andre godsaker. Og lille Jhon på bildet var så høflig av seg at man kunne nesten bli skremt. Eller glad. Mest det siste.

Vi er normalt snille og forsiktige av oss (liker vi å tro), men i dag drar vi på og spør freidig og greit om dette prosjektet kunne vært noe å støtte? Slik at det kunne gått an å utvide tilbudet til flere dager i uken? Pengene rekker langt her borte, så om du sitter med noen lapper du ikke aner hvor du skal gjøre av, sjekk ut denne linken og la tvilen bli blåst bort med sommervinden som det ryktes herjer Norge for tiden.