Hvem er de egentlig disse søte små?

Hvem er det som havner på barnehjem? Hjemme var det lett å forestille seg at det var foreldreløse barn som hadde mistet alt av familie og støtte, eller ren ren og skjær fattigdom. Så viser det seg at virkeligheten er litt annerledes når vi kommer hit.

Ingen av disse barna som vi jobber med har kommet hit ene og alene på grunn av fattigdom. Noen få er foreldreløse. Men jevnt over er grunnen til at de er her at foreldrene ikke klarer å ta seg av dem av mer personlige årsaker. Det være seg alt fra alkoholproblemer til voldelighet i familien via "umodenhet", som sjef Hanne kaller det, og det ordet innebefatter mye rart .

Dermed har mange av dem to familier. En familie som ikke fungerer, og som ikke evner å ta seg av dem, og denne familien her, der hvor vi prøver etter beste evne å skape et miljø som er stabilt og tar seg av den enkelte på en god måte. Så konflikten lever de med. Her om dagen var vi på skolen på farsdag. Da fikk vi oppleve litt på denne konflikten. Vi var med som pappa-erstatning. Det var veldig kjekt - men for noen var det veldig tydelig at de visste hvor de hørte til, men at denne pappaen var en av de få som ikke kom. "no eres mi papà" fikk vi høre den dagen av en av jentene. Det har hun helt rett i.

Så hvem er de? Barn som har mistet stabiliteten, som trenger tydelighet, nærhet og interesse - og som til tross for sin skjeve start har alle muligheter. Det gjelder bare å få dem til å se det. Det er en spennende jobb:)