Vanligvis hentes barna på skolen klokka halv ett. 1. klassingene Lisandra, Jesùs og Priscila stiller gjerne opp på et bilde utenfor skolen, og utfordringen for en fersk voluntør i februar å finne to jenter på 7 år med langt svart hår blant de 960 elevene, var mildt sagt solid! Med litt masing og løping kommer vi oss forbi hindringer og feller som godterikioskene utenfor skolen og den store lekeplassen, så er seieren for tilbakeveien oppnådd. Hjemme venter en sokkevask for hver enkelt, før det er lunsj.
Og "lunsjen" består av først suppe og deretter en god porsjon middag. Og det er nok tilfelle at vi har spist mer suppe i Bolivia enn hva vi har gjort i Norge. Deretter går det i lekser i time etter time. Stort sett hjelper vi de små med a-b-c og 1-2-3, mens de store får hjelp med engelsk. Noe som er en stor utfordring for de fleste bolivianere. 
De øvrige fagene som samfunnsfag og språk tar andre leksehjelpere seg av. Leksetiden er bare avbrutt av et kvarters fruktpause rundt steinene ute. Og saftige appelsiner, søte bananer og eksotiske frukter som chirimoya nytes til det fulle.Etter siste bolk med lekser blir det litt kveldsmat før rutinene før litt lek og leggetid. Og sånn går nu dagan...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar