Snipp, snapp, snute...

"Tiden er ute!" Det er alltid en kjedelig melding å få når det fortsatt er noe ugjort. Men det er ikke til å komme fra, året i Cochabamba er over. Nesten alle barna er ferdige på skolen for dette året, og voluntørene sier takk for seg og pakker sammen. Og i etterkant få vite at alle i huset bestod eksamen og kan avansere til neste årstrinn, er rett og slett fantastisk! Vi har hatt et utrolig begivenhetsrikt år, og sender en stor takk til alle dere som har fulgt med oss gjennom året.
Om du kunne tenke deg å gi et bidrag til Gladys og Hanne sitt fantastiske arbeid med barna, så er det bare å ta kontakt med Ingve eller John, så skal vi gi de rette opplysninger.

Det er ikke lett å samle alle på et bilde, og det beste forsøket ble gjort i Torotoro. Og med det sier vi takk for oss! Vaya con Dios!

Los niños - capitulo 18

Siste mann ut i innleggene om barna er Pedro. En livsnyter og en fornøyelig figur. Mens andre stresser rundt om morgenen for å få ting gjort, kan han stå midt på gulvet med en kopp te og sitt store fornøyde smil. Han er avslappet til tusen, men smart så det holder.

Og etter å ha vært minst selv lenge, kan han ta godt vare på de små selv - Pedros rygg var god å henge fast i for Josè Luis som ikke har lært seg helt å svømme enda da vi badet i de varme kildene i Liriuni. Og Pedro er en av dem som virkelig gjør en voluntørjobb takknemlig - Pedros lune smil har gjort dagen mang en gang i løpet av året!

Barbering

De eldste guttene har kommet opp i en alder hvor barbering blir nødvendig. Og når det først er mannlige voluntører på barnehjemmet, var det klart at dette måtte guttene lære. Benito og Grober fikk derfor hver sin barberhøvel og barberskum, og ut på badet med en nysgjerrig tilskuerskare som ville bevitne den store begivenheten. Og selv om Grober muligens fikk mer barberskum inn i munnen enn rundt, så klarte de seg godt. Det ble ikke noe blod, og gutta sjøl var storfornøyde!

Los niños - capitulo 17

Av alle dyreelskere på barnehjemmet er nok Juliana den største! Hun har ansvaret for katten "Pus" og kan herje med den dagen lang om det var opp til henne - men det er det sjeldent. Som de andre femteklassingene, så har leksene blitt gjort mye på nattestid sammen med tante Vicky. Ballasten hun har med seg har til tider vært strevsom, men med en god porsjon tålmodighet fra folk rundt henne, så kommer det nok å gå seg til. Litt for liten for de store, og litt for stor for de små, har også vært en utfordring og gjør tiden litt kjedeligere for Juliana enn mange av de andre barna. Og igjen, da er "Pus" god å ha!

Kjarkaskonsert

Bolivias store musikalske stolthet er Kjarkas! Og fredag kveld var det konsert på stadion med nasjonalheltene, og et 16-manns orkester lagde et show med trøkk! I tillegg til 6 dansere, og en imponerende åtteåring som virkelig hadde takten inne. Om kvaliteten på sangen hans strides de lærde, men at han hadde talent utenom det vanlige kan ingen benekte, selv om han var en smule forkjølet.

Det morsomme med Kjarkas, som uttales Khharkas, er at de har holdt på i 39 år. Det vil si, et par av medlemmene har holdt på i 39 år. Muligens bare en av dem. I bandet spiller også en japaner det typisk bolivianske instrumentet charango, bare for å skaffe et litt eksotisk innslag.

Så da satt vi her, en haug med nordmenn, svensker og en enslig finne, + godt og vel fem tusen bolivianere, og nøt Kjarkas 39 års jubileum. Ikke blir forundret om de feirer førtiårsdagen på samme måte, samme plass. Neste år.

Los niños - capitulo 16

Samuel er den lille rakkeren! Uten tvil! En sjarmerende liten fyr som tross sine 13 år allerede har kommet seg opp i 8.klasse, en sterk prestasjon i Bolivia! Baksiden av medaljen av å være så smart er likevel kanskje at han føler seg litt liten i mange sammenhenger og vil aller helst være med de små. Hans nysgjerrighet, iver, entusiasme og lysten på å lære har gitt ham store fordeler. Dessuten elsker han å erte voluntører, noe som av og til ender med et lite bad i vasken ute mens han lover bot og bedring. Lite hjelper det, snart er det lure smilet og de lysende øynene tilbake, og da vet vi at noe er i gjære... Man kan ikke la være å like denne fyren - "Juegas con fuego, chico!"

Litt ballspill

Innimellom alle leksene har vi klart å få presset inn litt ballspill noen ettermiddager nede på den lokale banen, og en liten fotballturnering har det også blitt. Fotball er alltid populært, og ivrige som få har de også begynt å bryne seg litt på håndball. Det har de lært fra bånn, ettersom det er fint lite av det i denne verdensdelen. Og en dag, kanskje blir det nok håndballspillere i Bolivia til å stille to hele lag...