torsdag 26. mars 2009

Bikkjespurt


Beina går som trommestikker på pedalene, adrenalinet pumper som en maskin akkompagnert av ilter bjeffing. Og der svikter giret, men heldigvis har jeg akkurat vunnet. Jeg puster lettet ut.

Nei, jeg deltar ikke i sykkelritt. Jeg deltar i "bikkjespurt" nummer to for dagen. Hjemme hender det at vi sykler med "skiltspurt"; første mann til skiltet. Her er virkeligheten noe annerledes for oss sykkelelskende. De bolivianske veiene er av varierende kvalitet, og ikke minst: De er oppholdssted for et utall av bikkjer. Disse beistene vokter sine områder med stor selvespekt, og stakkars deg om du beveger deg på feil område. Men jeg vil sykle, om jeg så skal inn på feil område. Derfor "Bikkjespurt":

Kort fortalt, kommer jeg mer eller mindre bevisst innenfor intimsonen til en eller annen hund. (den kan være ganske stor). Hunden blir ilter, og begynner å jage den stakkars syklisten. Men nå er det heldigvis sånn, at hunden står overfor et lite dilemma. Jeg har ikke et dilemma, jeg tråkker bare det jeg kan. Hunden vet, at om han forsøker å bite meg i leggen, må han henge å slenge en hel del meter ekstra, og det kan bli fatalt for ham selv. Derfor vinner jeg stort sett alltid bikkjespurtene etter ca hundre meter. Om noe annet skulle skje: I'll let you know:)

Fin trening og litt uskyldig trim av vakthundene som det er flust av her borte, de har uheldigvis nok av mer alvorlige ting å ta seg av.

Ingve

2 kommentarer:

  1. Hadde et par bikkjespurter jeg aldri vil glemme..til fots. Men som regel går det heldigvis bra!

    SvarSlett
  2. hehe, hundebehandling kunne vi sikkert ha oppretta en egen blogg om. Drittdyr:)

    SvarSlett